Et Waterloo i Norge? Joda, i Leksvik, på nordsiden av Trondheimsfjorden er det et sted som heter Waterloo.
Ole Olessøn Hønnaasplassen, født i 1787, kjempet sammen med engelskmennene og slo Napoleon Bonaparte i slaget ved Waterloo. På sine bare ben, kun iført sin fillete uniform, sin sabel og medalje vandret han fra slagmarken og hjem til Leksvik, og til de tre tønner land han var lovet som belønning for krigsinnsatsen. Vel hjemme tok Ole til å ordne med landet sitt. Han kalte det Waterloo, og gård og slekt fikk et navn. I kirkeboken i Leksvik gamle kirke står hans navn: Ole Olessøn Hønaasplassen, f. 1787, døpt 2. søndag efter Trinitatis, død 9. august 1835. Av yrke var han smed, gift den 24. juni 1818 med Berit Olsdatter Hetland, f. 1791 død 1882.
Ole ble ingen gammel mann, han døde 48 år gammel. Men hans kone Berit nådde den høye alder av 91 år. Ekteparet hadde fire barn: Elen, Anne Marta, Kristianna og Kristiana. Dette var starten på Waterlooslekten i Norge. I dag er det 33 personer med etternavnet Waterloo. De fleste stammer fra Ole Olessøn Hønnaasplassen, men også noen har navnet etter å ha overtatt gården Waterloo.

Slaget ved Waterloo fant sted 18. juni 1815 i den belgiske landsbyen Waterloo, rundt 10 km. sør for den belgiske hovedstaden Brussel. I slaget som ble Napoleon Bonapartes siste, ble den tidligere franske keiseren endelig beseiret av de britisk-prøyssiske hærene ledet av general Arthur Wellesley, den første hertug av Wellington, og general Gebhard Leberecht von Blücher. Like etter slaget ble Napoleon avsatt og ble sendt i fangeskap på St. Helena i Søratlanteren der han tilbragte resten av sitt liv.En avgjørende faktor for slagets gang var at det franske artilleriet ikke fungerte, på grunn av den myraktige våte jorden. Sprenggranatene avfyrt av franskmennene som under normale omstendigheter meiet ned de britiske linjene ble istedet absorbert av jorden og gjorde minimal skade. Slaget ved Waterloo

|